Pass dere for det farlige, elendige utland

(Dette innlegget skrev jeg for Si;D 25 april 2018)

Si ;D-innlegg: Det er massive demonstrasjoner i mitt kjære Nicaragua, og minst 30 mennesker er drept. Det er tragisk, men jeg savner nyansene i mediedekningen.

For syv år siden ble Norge rammet av terror. Siden da er jeg blitt det folk kaller «voksen», og dermed avisleser. Jeg leser jevnlig om demonstrasjoner og terror. For det er det omverden er. En mølje av elendighet presentert i artikler og på TV. For mye, for langt vekk og for altomfattende til å kunne sette seg inn i. Samtidig minner jeg meg stadig på at verden kanskje ikke er så forferdelig som mediene skal ha det til.

Norge, farlig?
Dette ble spesielt tydelig for meg da jeg var på utveksling i Nicaragua. Flere ganger ble jeg spurt om hvordan det var å oppholde seg i Europa, for der er det jo terror. Mange hadde hørt om terrorister i Norge og andre europeiske land. Europa, da også Norge, er farlig. Norge, farlig? For meg var dette helt på jordet å si, spesielt ettersom jeg befant meg i Nicaragua, et av verdens fattigste land. Det politisk ustabile Nicaragua. Nicaragua som var rammet av naturkatastrofer, revolusjon og elendighet.

Etter seks måneder i Nicaragua, uten å havne i en eneste ubehagelig eller farlig situasjon, satt jeg igjen med en følelse av at landet var blitt svartmalt gjennom mediene. Dette vakre landet som hadde så mye å by på, hadde i flere artikler blitt komprimert til et vakuum av elendighet.

Mediene svartmaler, tenkte jeg. Dette landet som kunne vært beskrevet gjennom smilende mennesker, haikekultur, vakker natur med gigantiske vulkaner og spennende omgivelser. Alt var blitt svartmalt. Og for noen dager siden fikk jeg på nytt svartmaling kastet i ansiktet.

For noen dager siden brøt mitt kjære Nicaragua, med sin ustabile politikk, ut i massive demonstrasjoner. Minst 30 mennesker er drept, over 60 skadd, og flere har forsvunnet. En journalist og en 15-åring er blant de drepte.

Men hva sier dette om Nicaragua? Hvem var disse menneskene? Hvor er fargene? Hvor er min etterlengtede artikkel om mennesker som Juana Maria, damen som for 40 år siden sloss mot det daværende styresettet mens hun passet sin funksjonshemmede søster, etter hvert oppdro ti barn og nå er ordfører? Hvor er følelsene og frustrasjonen de demonstrerende kjenner på?

De er ikke bare tall i en statistikk
Hvor blir det av historiene til menneskene vi leser om? Jeg leser om demonstrasjoner meg her og terror meg der. Men hvor er det faktiske innholdet: livene, kulturen og historiene?

Vi er kanskje mettet av elendighet. Men hva om avisene hadde gått i dybden på problemene? Jeg vil ikke bli presentert tall og datoer. Tallet 30 gir meg ingenting. At 30 er drept, viser ikke hvorfor disse menneskene gikk bort, hva de sloss for eller hva familien sitter igjen med.

Jeg vil ha artikler skrevet med engasjement, som viser at dette er våre medmennesker.

De går på jobb, studerer og handler på matbutikken. Akkurat som deg og meg. De er ikke tall i en statistikk, og de befinner seg ikke i et vakuum av elendighet. De er medmennesker, akkurat som deg og meg. Og avisartikler må vise dette.

Til deg som hater kjønnshår

Tidligere postet i NMBU sin student-avis, Tuntreet (link her side 11)

En ikke u-merkbar del av student-tilværelsen er trange kollektiv, med tynne vegger. Veldig tynne vegger. Som et resultat fikk jeg være med på skikkelig «guttaprat» sist uke. Uten at gutta visste det da, selvfølgelig.

Snakkisen gikk i kjønnshår og kroppshår generelt. Jenter som ikke barberer er late, og litt ekle. Ikke vet jeg om dere i snakkisen var blandt de som kjører full skog, eller foretrekker en glattbarbert nakenrotte. Ikke at jeg har noe med det heller. Likevel gjetter jeg at dere foretrekker en naturlig «look» på dere selv, men forventer en nyklipt plen tilbake. Samtidig har dere tidligere argumentert for «naturlige», pene jenter. Men uten kroppshår. Dette er ikke naturlig. Eller;

Det er jo naturlig at noen jenter ikke har kroppshår. Men disse jentene er ofte under 12 år, og bør på ingen måte være idealet for hva vi definerer som sexy – hverken når det kommer til armhuler, legger, underliv eller andre kroppsdeler.

Videre vil jeg sette fokus på dette med latskap. «Jenter som ikke barberer armhulene sine er late». Dette argumentet føler jeg stemmer i like stor grad som at nudister er late fordi de ikke gidder å ta på seg klær. Det er jo ikke slik at nudister går nakne fordi de føler det er befriende, behagelig eller naturlig. Konklusjonen er heller: De er late.På samme måte må det jo være slik at jenter som har hår på kroppen er late. De har ikke hår fordi det tar lang tid å barbere, det koster penger å vokse, eller at noen får utslett. Det er heller fordi de syns det er befriende å slippe det stresset fra samfunnet som gutter slipper. Konklusjonen er heller: Jenter som ikke barberer er late. Jeg lurer litt på hvorfor resonemanget ikke gikk videre til «Like late som gutta». Men anyways;

Til sist vil jeg avslutte med at jeg syns «guttaprat» var veldig underholdene, og at jeg har satt pris på å kunne ta del i snakkisen (da gjennom Tuntreet). Jeg håper å kunne fortsette å ta del i deres samtaler fra andre siden av veggen.


(Illustrasjoner fra pinterest)